Dropp det kritiske blikket
Hallo😊I dag har jeg lyst å snakke litt om det å være foreldre. Og selv om det ikke er sikkert at du har barn, så er dette temaet på en eller annen måte aktuelt uansett.
Det handler om å kutte ut (eller ned) på kritikk, mas og kjefting på ungene våre eller andre personer i livet vårt. For vi har en tendens til å gjøre dette med noen.
Jeg glemmer aldri noe jeg leste eller så-nå er jeg litt usikker på hvor jeg har det fra, det var en eller annen som sa at når du ser ungene dine; så glem det kritiske blikket. Og dette traff meg veldig i hjertet…Det de mener med dette er jo at vi voksne litt fort tar på oss det kritiske blikket med en gang vi ser ungene-det blikket som sjekker; har det gjort det du sa? Har de rene klær? Dette traff meg veldig og jeg prøver hver dag å ikke ha det kritiske blikket når jeg ser på ungene mine.
For det er jo denne balansen vi er ute etter, å finne en mellomting. Fordi ting må jo bli gjort, vi må passe på at lekser blir gjort og klær blir tatt på-ikke sant? Men jeg tror vi har en tendens til å veldig fort gå inn i nesten bare det, at vi gjør gjør gjør, og passer på hele tiden. Og dette kan fort bli masete og føles som kritikk. Vi må passe på å vise ungene at vi ser dem som det fantastiske vesenet de er😊At når barna ser på oss, ikke bare ser et kritisk blikk, en masete mamma eller en som kjefter når ting ikke er som det skal.
Så det var dette jeg hadde lyst å nevne i dag, å legge fra oss det kritiske blikket, eller i alle fall sørge for at det ikke er der hele tiden.
En annen ting jeg faktisk tenkte på i går var at tenk om jeg en uke fullstendig droppet å kritisere, mase eller små-kjefte? Jeg vet ikke om jeg er i stand til det, men jeg kunne tenkt meg å prøve. For vi har jo alle slags andre fokus som kan hjelpe oss. Jeg kunne tenkt meg å prøve dette og se hva det gjorde med meg og med stemningen i huset.
Og dette er nesten mest for den eldste min, for det er jo klart at jo eldre de blir jo mer krav stiller vi jo til dem. De skal klare mer og mer selv og dette er en viktig del av å bli endre som barn. De må få mer ansvar og de må klare seg mer og mer selv-det er en del av livet. Men utfordringen min er hvordan du skal klare å finne balansen mellom å gjøre dette samtidig som du unngår at ikke 80% av mammatiden går med til å sjekke/kritisere/mase/små-kjefte når de absolutt ikke gjør det de skal eller bare tulle.
Jeg har veldig lyst å finne denne balansen og jeg tenkte kanskje at det å ha en uke med fokus på å droppe disse tingene kunne være en god start? Bare for å se hvor mye vi klarer det faktisk, og for å se hva ungene gjør da? Når de ikke får kritikken, maset og småkjeftingen. Blir det fullt kaos da, eller…er det noen andre spennende ting som skjer? Det kan jo være vært et forsøk?
Så det var mitt lille tips i dag. Som alltid, jeg er kjempeglad for å høre i fra deg hvis du har noen erfaringer med dette temaet eller har andre ting du har lyst å dele med meg-så vet du hvor du finner meg. Ha en fin dag😊
Elisabeth Trædal
